Crazy work

desember 1, 2014 § Legg igjen en kommentar

Ruth Roland © BONO

 

IMG_0216

 

Some times you end up doing rather crazy things while working. Like printing small dots one by one. I started this printing process in the summer. Then I had to put it away. Some days ago I wanted to continue, because these dots never stop fascinating me.  The dots play with my eyes. And I like it. My eyes are blending the color, yellow and blue turns to green. Old wisdom, new ways to play while working. Monotypes, of course.

Art and environment

oktober 2, 2014 § Legg igjen en kommentar

A café with one of my monotypes on the wall. I love the Bialetti. It is like a tiny cathedral.

Den vanskelige seksualiteten

januar 25, 2014 § Legg igjen en kommentar

Ruth Roland © BONO

Ruth Roland © BONO

 

 

Ruth Roland © BONO

Ruth Roland © BONO

Hvordan kan jeg som billedkunstner beskrive nærhet, ekstase og magiske øyeblikk? Det er vanskelig. Jeg leter etter svar på dette spørsmålet.

Here comes the sun

januar 16, 2014 § Legg igjen en kommentar

Living in the north, the sun is magic. We celebrate the turning of the sun. Again, there will be summer

Ruth Roland © BONO

Ruth Roland © BONO

Ruth Roland © BONO

Ruth Roland © BONO

Ruth Roland © BONO

Vår

april 7, 2013 § Legg igjen en kommentar

IMG_4027

IMG_4025

The sun. Monotypy.

juni 3, 2012 § Legg igjen en kommentar

Historier om beskyttelse

oktober 28, 2011 § 2 kommentarer

Jeg møtte fuglen i dag.

Og jeg vet jo at du ikke vil tro meg hvis jeg forteller hvor stor den er. Så jeg sier ikke noe om det. Men at den er gul og rød, det kan du kanskje godta. Siden vi ikke er der vi pleier å være. Og ettersom det finnes fugler med slike farger i bøkene vi av og til kikker i. Når vi trenger å være et annet sted.

Gul og rød. Og stor. Veldig stor. Jeg stopper der. Og nevner ingen lengde eller høyde. For jeg vil ikke diskutere med deg. Jeg vil åpne, ikke lukke. Jeg vil ha deg med i den drømmen som er virkelig. Og den virkeligheten som er drøm. Og nei, jeg sov ikke da jeg møtte den. Og jeg er meg selv nå. Mer meg selv enn jeg pleier.

Jeg møtte fuglen. Og den var stor og gul og rød. Og satt ovenfor meg i treet. Og jeg kunne vært redd. Men jeg var det ikke. For jeg hørte hva den sa. Og jeg skjønte at den ville meg godt.

Den snakket. Hysj! Ikke protester! Nei, det sa den ikke. Jeg sier det. Til deg. Hysj! Vær stille og lytt. Til det jeg forteller. Om hva den store og gule og røde fuglen sa. Med nebbet du ikke tror at kan forme ord. Du skal lytte som du ikke pleier å lytte. For magi er noe som kommer når vi våger å slippe inn og slippe ut. Men som blir til intet når vi prøver å kontrollere og styre.

Om skogen av gull og burgunder snakket den. Om varme som ikke brenner. Om blå trær å røre ved, holde omkring, drømme under. Om stammer som er svale når solen steker og kroppsvarme i kjølige kvelder. Om blomster store som mennesker. Og mennesker små som blomster. Om mødre som sitter under kronbladene. Med små barn inntil seg, nært og trygt. Om alver og fugler som møtes på grener. Om løpende føtter blant blomstene. Om lek under beskyttende bregner.

Om kvinnen som er høyere enn et fjell snakket den. Om kvinnen som er fylt av sorg og glede og et barn som skal bli født. Og om mannen som er like høy og har hender som kan holde og slippe fri.

Om alt det vi ikke tror på snakket den. Om alt det vi ikke tror på hvis vi ikke tør. Men som er der for oss. Når som helst. Som en sti i myk mose. Som en utstrakt hånd. Som et selskap som aldri slutter. Som et hemmelig sted ved et tjern. Som en gartner på en stige opp mot en blomst. Som et kart over glemte veier. Som en sommerfuglvinge mot kinnet.

Og om fugler som ikke finnes. Og ikke kan snakke. Men som kan komme likevel. Og møte oss i et tre. Og legge hodet på skakke. Og se på oss med et lekent og klokt blikk. Og fortelle oss om det vi ikke visste at vi hadde inni oss.

Tekst av Bjørn Sandvold til utstillingen «Historier om beskyttelse» 2008

Where Am I?

You are currently browsing entries tagged with monotypi at Ruthroland's Blog.