Koffert + kunst inn i skolen

 

135-136Pytagoras-koffert

Kunst i Skolen lager spennende prosjekter. Dette fikk jeg være med på. Bruk alle sansene! Lek! Kan vi lære bedre da? Jeg tror det. Jeg sto for trykkene, noen andre lagde oppgaver og puslespill. De tre trykkene nedenfor består av trekanter, pytagoreiske trekanter. Noen av bitene har to trekanter koblet sammen. Kan du se de to trekantene? Kan du se alle måtene to trekanter kan føyes sammen på?

 

PythagorasIV_6-30PythagorasV_3-30PythagorasXbilde av uts.Farget puslespill-justert

Dette trykket er annerledes. Det heter Stomaichon og stammer fra Aristoteles. Noen av trekantene er pytagoreiske, men ikke alle. De mener at Aristoteles brukte det for å bevise ting. Er du matematiker, ser du underliggende strukturer. Jeg ser ikke det. Men jeg ser en skjønnhet. Det er også et puslespill. Med mange løsninger. Du kan snu brikkene.

Aristotels_7-30.jpg

Reklamer

Utstilling i galleri Athene i Drammen

_MG_2231_1

Barnet, sett og hørt

Barnet spør, 

– Hvorfor er det så mange pupper her. 

– Synes du det er mange pupper. 

– Ja. Liker du pupper. 

– Mm, ja. Jeg gjør kanskje det. Men jeg liker føtter og hender også, at noen springer, danser. At vi kan gjøre mye med føttene og hendene våre. Kanskje er puppene her fordi jeg er et pattedyr. Det er fint å være et pattedyr, å bære rundt på maten, at maten finnes i kroppen. Andre steder er det også mat. I myter, fortellinger, drømmer og følelser kan det være små pakker med næring vi kan dele. Noen ganger kjennes det som om alle stjernene på himmelen er digre pupper jeg kan få melk fra. Jeg blir svimmel av alle lysene der oppe. 

Utstillingen åpner lørdag 3. september kl 14, og varer til 25. september.

Galleri Athene ligger 10 minutters gange fra Drammen stasjon, tvers over gaten til Buskerud Kunstsenter, rett ved Drammen bibliotek. Drammen har spisesteder, skogen rett ved og fine stier langs elva. Da jeg var barn fantes det skumle tannleger der som drev med regulering, kanskje de er utryddet, hvem vet?

Velkommen!

Forstyrrelser. En dokumentar.

en utstilling

om stoffskiftet

om å være høy eller lav

om å være helt ute av kurs

om en kropp som ikke fungerer

om lengselen etter å bli den du var eller den du vet du kunne vært

om å søke hjelp

om å bli avvist eller mottatt

om sorgen over å ikke bli sett

om gleden over å bli forstått og hjulpet

 Per Egil Hegge 

åpner utstillingen

1. oktober kl. 13

Velkommen!

Åpningstider 01.10 – 12.11

Mandag – onsdag 09 -19

Torsdag – fredag 09 – 18

Lørdag 11 – 16

Søndag 12 – 16

Asker Kunstforening

Strøket 15 A

Asker

 askerkunst.no

Monotypier i Det Gule Huset, Asker 4 – 26 september

En monotypi er et trykk som bare finnes i ett eksemplar.

«Dette er ikke en pipe» skrev René Magritte på et lerret som viste en pipe. Det han ville si, var at det var et maleri, og det var et synsbedrag. Du tror du ser en pipe. Det du ser, er noen strøk med maling på et flatt lerret.

Noen av monotypiene jeg viser i Det Gule Huset, kaller jeg kirsebærtrær. De er ikke det. Det du ser, er en rosa bølgende form som kan gi assosiasjoner til et frukttre som blomstrer og noen grenliknende former. Dermed er hjernen vår i full gang med å fortelle oss at vi ser et frukttre som blomstrer. Av og til er det fint å stoppe opp og se hvordan hjernen vår søker mening, leter etter sammenlikning med noe som er kjent, mens det vi ser, er trykksverte på et papir.

Kirsebærbildene minner meg om våren og gleden over sol og varme. På den andre veggen henger det noen trykk med sorte og grå former. Jeg blir usikker på hva de er, der de nærmest svever omkring. De minner om asteroidesvermer, eller er det mikrokosmos? Er det celler? Er de snille og vennlige? Angriper de? Jeg som har laget disse trykkene, vet ikke. Må vi vite hva alt er? Kan det være noe i kraft av seg selv? Kan vi tåle at de etterlater en liten uro i oss?

Jeg har satt sammen disse to verdenene: det trygge og kjente, mot det usikre, det som gjør at du ikke helt vet hvor du befinner deg. Kanskje er de to sider av det samme. Og dermed ikke så langt borte fra hverandre som det kan se ut som.

I tilblivelsesprosessen er bildene eksperimentering og leting.  Jeg prøver meg fram. Klipper ut plastsjabloner, med og uten rastere. Farger inn, trykker, farger inn med en annen farge, forskyver, trykker igjen, ser, går videre med en tredje farge eller en annen forskyving, eller starter på nytt. Til jeg har et resultat som snakker det språket jeg ønsker.

Ruth Roland © BONO

Det Gule Huset