Drawings

august 8, 2013 § 2 kommentarer

Ruth Roland © BONO

Ruth Roland © BONO

Ruth Roland © BONO

Ruth Roland © BONO

Ruth Roland © BONO

Ruth Roland © BONO

Ruth Roland © BONO

Ruth Roland © BONO

Ruth Roland © BONO

Ruth Roland © BONO

 

Ruth Roland © BONO

Ruth Roland © BONO

Ruth Roland © BONO

Ruth Roland © BONO

Ruth Roland © BONO

Advertisements

Barn på sykehus

desember 12, 2012 § 2 kommentarer

IMG_4006

Alle har svarte øyne, stikkesvette.

Så lang denne gangen er.

Det lukter bæsj som renner og det lukter ting hun aldri før har kjent.

Morens redde øyne, hvite hender, vente og vente, redd hun også.

Hvorfor er dørene lukket? Kommer hun til å få sprøyte? Det er lenge å vente. Hun føler seg ikke syk. Når hun tenker på sprøytene vil hun gråte.

Alt det blanke, ting hun aldri har sett. Små kniver, sager. Spisse buede, kantede, sagtenner, bøyler. Tenger, sakser.

De ligger pent og dannet side om side. Ikke som pappas verktøy som lukter olje, er skitne, hulter til bulter i en haug. Han brummer og plystrer. Ved siden av saksene, knivene, en liten lampe som brenner.

Det er ikke mørkt i rommet. Hvorfor lar doktoren lyset brenne? Det er en lampe som lukter. Lyser med et hardt, skarpt lys. Dette er ikke et hyggelig rom.

Kaldt rom. Hvitt laken.

Store glassvinduer.

Hun ser ut av vinduet.

I snøen er det

en åker av kors.

Her skal hun sove.

Inn i nye rom med lys som brenner og brenner.

Hun ser ikke på doktoren, hun ser på lyset.

Det harde, kalde rommet som blender henne,

og den skarpe lukten.

Ikke gå ikke gå ikke gå ikke gå ikke gå ikke gå!

Moren går.

Hver kveld

er hun alene.

Passe på

hele tiden.

Ikke sove.

Ellers tar de henne.

Hvit morgen, hvitt lys.

Det hvite huset.

Hvite korridorer snor seg som ormer.

Biter seg fast.

Hun puster ikke.

Kjipp kjapp.

Kjipp

kjapp.

Klipp klapp.

Ikke stopp her.

Gå forbi. Gå forbi.

Det er ikke

noe sted å gjemme seg.

Stikker slanger inn i rumpa.

Bæsjen spruter ut.

Så ekkel hun er.

Skitten.

De skrubber skitten liten jente.

Ruth Roland © BONO

holder de henne fast.

Legger masken over ansiktet hennes

mens hun kjemper i mot.

Holder pusten,

holder,

holder.

De skal ikke vinne.

Hun slåss med å holde pusten.

Får ikke puste.

Nå må hun.

Puster inn den stikkende luften.

Rommet reiser seg mot henne.

Hun vil reise seg.

Kaste opp nålluften.

De holder henne nede.

Hun ligger på bordet: liten, naken, blottlagt.

Sover en dyp kunstig søvn.

Doktorene trenger inn i henne.

Flenger henne åpen, sprenger en åpning i det myke kjøttet. Skjærer, sager bort ben, vev, muskler.

Stikker nålen gjennom huden. Syr.

Hun vet det ikke.

Mørkt.

Er hun død?

Armene, bena, tunga.

Hun klarer ikke røre seg.

Hun er ikke her.

Ikke mamma heller.

Igjen beveger doktoren seg med raske skritt i de endeløse korridorene. Kjipp kjapp kjipp kjapp.

Jobben deres er å

kutte

kappe

klippe

snitte

skjære

sage

fjerne

bende

klemme

presse

tvinge

klype

nappe

dra

stikke

sy,

fordi de er flinke gutter.

Jeg vil være med deg

hjem,

hvisker hun.

Du må være her!

Naken i en stygg underbukse. Så stygg så stygg så stygg så stygg så stygg hun er.

Alle ser på henne.

Selv frakkene er skjeletter som ser:

hodet armene bena

har

frosset

fast.


-Nå tar de meg.

Gud som har oss småbarn kjær

se til meg som liten er.

Ruth Roland © BONO

Armer hender

knar

vrir

bender

klemmer

presser

tvinger

klyper

napper

drar

stikker.

Ta et annet barn!

Ikke ta meg ikke ta meg ikke ta meg!

Gud vil jeg skal være et solskinnsbarn.

Hun pakker opp enda en ny dukke.

Hodet, armer, ben. Alt er perfekt.

Ingenting er skakt eller skjevt.

Og lyse for ham hver dag.

Nå vet hun hva som er bak de lukkede dørene.

Ingenting har hendt.

Hodet er der.

Bena. Armene.

Arrene. Pusten stopper når hun tenker på arrene.

Det våte varme blodet.

Hun tør ikke se på arrene.

Vil ikke ta på dem.

Ingen får berøre arrene.

Så stygg så stygg så stygg hun er.

Hva har de gjort?

Teksten er skrevet til installasjonen HUN 2004

KUNST PLUSS Nr 3. 2011

desember 18, 2011 § Legg igjen en kommentar

KUNST PLUSS  nr 3. 2011 har et intervju med meg på sidene 22 – 27.

KUNST PLUSS utgis av Norske Kunstforeninger.

Følg lenken http://www.norskekunstforeninger.no/pop.cfm?FuseAction=Doc&pAction=View&pDocumentId=34015

Bok fem 51/2 år 1966, en Artist Book

oktober 25, 2011 § Legg igjen en kommentar

I 1994 ble boka «Bok fem 51/2 år 1966» ferdig. Den handlet om meg selv som et barn på fem år, innlagt på sykehus med kreft. Første del av boka er barnets tale. Siste del av boka er legenes tale, epikisen. Det er to språk som står mot hverandre. I føste del er det også en trykket barnebluse størrelse fem år. Det var barneblusen som avgjorde hvor stor boka ble. Boka er trykket i ett eksemplar. Den er vist på Høstutstillingen 1994, Tegnerforbundet, Grafiska Sällskapet i Stockholm, Asker Museum, Galleri Geitodden i Kristiansand. For boka mottok jeg BKH Akademistipend samt Archesprisen utdelt på Høstutstillingen. Dette er en tørr beskrivelse av et temmelig rått prosjekt.

Se flere bilder fra «Bok fem 51/2 år 1966»  i dette innlegget

Korridor, en installasjon

oktober 25, 2011 § Legg igjen en kommentar

I 1995 lagde jeg en korridor som avsluttende arbeid på utdanningen ved Statens Kunstakademi. Den ble vist i Oslo Kunstforening. Korridoren var noen meter lang, den sluttet blindt. Den var trang og mørk. Inne i korridoren hang malerier av en endeløs korridor med åpninger ut. Den fysiske korridoren som betrakteren befant seg i, var malt i samme farger som korridoren på maleriene. Installasjonen var klaustrofobisk og ubehagelig. 

Flekker, en installasjon

oktober 25, 2011 § Legg igjen en kommentar

I 1998 lagde jeg en installasjon som ble vist i Galleri Norske Grafikere, Oslo. Installasjonen besto av det du ser på bildet nedenfor: en madrass med lys i, en kiste med kikkhull og 28 trykk som hadde fremkommet ved hjelp av saltvannsetsning. På den tiden underviste jeg på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole på Raderverkstedet. Jeg hadde fylt bakre del av verkstedet med mine eksperimenter, intravenøsposer fylt med saltvann, som dryppet ned på kobberplater og lagde spor i kobberet. Sporene var svake og vriene å trykke. Det som kom frem på platene, kom der ved rene tilfeldigheter, jeg var kun en som slo av eller på, eller økte dryppintervallene på posene. Jeg hadde altså gitt fra meg kontrollen over hva som skjedde. Trykkene var underlige sensuelle. De kunne  minne om kroppslige avsondringer. Eller sølepytter? Et slags mikrokosmos som ikke var noe annet enn seg selv. Når du la øyet inntil hullet i kisten, så du ordet «Berør» lyse mot deg i mørket.


Intervju med meg i Aktuell Kunst nr 6 2009

november 20, 2009 § Legg igjen en kommentar

Intervju Aktuell Kunst

Klikk på lenken, så kan du lese intervjuet

Du kan finne flere trykk jeg har laget på Aktuell Kunsts hjemmeside http://fineart.no/galleri/kunstner/ruth-roland

Where Am I?

You are currently browsing the Barn og kreft category at Ruthroland's Blog.