Historier om beskyttelse

oktober 28, 2011 § 2 kommentarer

Jeg møtte fuglen i dag.

Og jeg vet jo at du ikke vil tro meg hvis jeg forteller hvor stor den er. Så jeg sier ikke noe om det. Men at den er gul og rød, det kan du kanskje godta. Siden vi ikke er der vi pleier å være. Og ettersom det finnes fugler med slike farger i bøkene vi av og til kikker i. Når vi trenger å være et annet sted.

Gul og rød. Og stor. Veldig stor. Jeg stopper der. Og nevner ingen lengde eller høyde. For jeg vil ikke diskutere med deg. Jeg vil åpne, ikke lukke. Jeg vil ha deg med i den drømmen som er virkelig. Og den virkeligheten som er drøm. Og nei, jeg sov ikke da jeg møtte den. Og jeg er meg selv nå. Mer meg selv enn jeg pleier.

Jeg møtte fuglen. Og den var stor og gul og rød. Og satt ovenfor meg i treet. Og jeg kunne vært redd. Men jeg var det ikke. For jeg hørte hva den sa. Og jeg skjønte at den ville meg godt.

Den snakket. Hysj! Ikke protester! Nei, det sa den ikke. Jeg sier det. Til deg. Hysj! Vær stille og lytt. Til det jeg forteller. Om hva den store og gule og røde fuglen sa. Med nebbet du ikke tror at kan forme ord. Du skal lytte som du ikke pleier å lytte. For magi er noe som kommer når vi våger å slippe inn og slippe ut. Men som blir til intet når vi prøver å kontrollere og styre.

Om skogen av gull og burgunder snakket den. Om varme som ikke brenner. Om blå trær å røre ved, holde omkring, drømme under. Om stammer som er svale når solen steker og kroppsvarme i kjølige kvelder. Om blomster store som mennesker. Og mennesker små som blomster. Om mødre som sitter under kronbladene. Med små barn inntil seg, nært og trygt. Om alver og fugler som møtes på grener. Om løpende føtter blant blomstene. Om lek under beskyttende bregner.

Om kvinnen som er høyere enn et fjell snakket den. Om kvinnen som er fylt av sorg og glede og et barn som skal bli født. Og om mannen som er like høy og har hender som kan holde og slippe fri.

Om alt det vi ikke tror på snakket den. Om alt det vi ikke tror på hvis vi ikke tør. Men som er der for oss. Når som helst. Som en sti i myk mose. Som en utstrakt hånd. Som et selskap som aldri slutter. Som et hemmelig sted ved et tjern. Som en gartner på en stige opp mot en blomst. Som et kart over glemte veier. Som en sommerfuglvinge mot kinnet.

Og om fugler som ikke finnes. Og ikke kan snakke. Men som kan komme likevel. Og møte oss i et tre. Og legge hodet på skakke. Og se på oss med et lekent og klokt blikk. Og fortelle oss om det vi ikke visste at vi hadde inni oss.

Tekst av Bjørn Sandvold til utstillingen «Historier om beskyttelse» 2008

Reklamer

Bok fem 51/2 år 1966, en Artist Book

oktober 25, 2011 § Legg igjen en kommentar

I 1994 ble boka «Bok fem 51/2 år 1966» ferdig. Den handlet om meg selv som et barn på fem år, innlagt på sykehus med kreft. Første del av boka er barnets tale. Siste del av boka er legenes tale, epikisen. Det er to språk som står mot hverandre. I føste del er det også en trykket barnebluse størrelse fem år. Det var barneblusen som avgjorde hvor stor boka ble. Boka er trykket i ett eksemplar. Den er vist på Høstutstillingen 1994, Tegnerforbundet, Grafiska Sällskapet i Stockholm, Asker Museum, Galleri Geitodden i Kristiansand. For boka mottok jeg BKH Akademistipend samt Archesprisen utdelt på Høstutstillingen. Dette er en tørr beskrivelse av et temmelig rått prosjekt.

Se flere bilder fra «Bok fem 51/2 år 1966»  i dette innlegget

Korridor, en installasjon

oktober 25, 2011 § Legg igjen en kommentar

I 1995 lagde jeg en korridor som avsluttende arbeid på utdanningen ved Statens Kunstakademi. Den ble vist i Oslo Kunstforening. Korridoren var noen meter lang, den sluttet blindt. Den var trang og mørk. Inne i korridoren hang malerier av en endeløs korridor med åpninger ut. Den fysiske korridoren som betrakteren befant seg i, var malt i samme farger som korridoren på maleriene. Installasjonen var klaustrofobisk og ubehagelig. 

Flekker, en installasjon

oktober 25, 2011 § Legg igjen en kommentar

I 1998 lagde jeg en installasjon som ble vist i Galleri Norske Grafikere, Oslo. Installasjonen besto av det du ser på bildet nedenfor: en madrass med lys i, en kiste med kikkhull og 28 trykk som hadde fremkommet ved hjelp av saltvannsetsning. På den tiden underviste jeg på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole på Raderverkstedet. Jeg hadde fylt bakre del av verkstedet med mine eksperimenter, intravenøsposer fylt med saltvann, som dryppet ned på kobberplater og lagde spor i kobberet. Sporene var svake og vriene å trykke. Det som kom frem på platene, kom der ved rene tilfeldigheter, jeg var kun en som slo av eller på, eller økte dryppintervallene på posene. Jeg hadde altså gitt fra meg kontrollen over hva som skjedde. Trykkene var underlige sensuelle. De kunne  minne om kroppslige avsondringer. Eller sølepytter? Et slags mikrokosmos som ikke var noe annet enn seg selv. Når du la øyet inntil hullet i kisten, så du ordet «Berør» lyse mot deg i mørket.


Utstillingen i Asker

oktober 11, 2011 § 2 kommentarer

Per Egil Hegges tale som lydfil

Foto: Jens Hamran

På en vegg kan du se mine portretter av de åtte som deltar i dette prosjektet.

I rommet kan du høre dem fortelle om sine stoffskifteopplevelser og møter med helsevesenet.

Foto: Jens Hamran

En vegg inneholder intervjuer med leger og legemiddelindustrien. Bordet er biblioteket i utstillingen.

Foto: Jens Hamran

En vegg viser noen organer som kan påvirkes av stoffskifteproblemer.

Foto: Jens Hamran

Foto: Jens Hamran

En vegg med broderier viser symptomer på lavt stoffskifte.

Foto: Jens Hamran

Foto: Jens Hamran

Foto: Jens Hamran

Foto: Jens Hamran

Om å være sint

oktober 3, 2011 § Legg igjen en kommentar

Teksten nedenfor skrev en forfattervenn som en del av pressemeldingen til utstillingen. Jeg ga noen stikkord. Selv om jeg ikke har skrevet teksten selv, kan jeg stå inne for hvert ord.

Jeg har laget en utstilling

Jeg har laget den fordi jeg er sint

Jeg har laget den fordi mange andre også har grunn til å være sinte

Jeg har laget en utstilling

Jeg har laget den fordi jeg ikke ble hørt

Jeg har laget den fordi jeg ikke ble trodd

Jeg har laget den fordi jeg kjente smerter som jeg ikke hadde trengt å kjenne

Jeg har laget den fordi jeg ikke fant hjelp der hjelp burde vært å finne

Jeg har laget den for alle de andre som har opplevd som jeg

Jeg har laget en utstilling

Om stoffskiftet

Om å være høy eller lav

Om å være helt ute av kurs

Om en kropp som ikke fungerer

Om lengselen etter å bli den du var eller den du vet du kunne vært

Om å søke hjelp

Om å bli avvist eller mottatt

Om sorgen over å ikke bli sett

Om gleden over å bli forstått og hjulpet

Where Am I?

You are currently viewing the archives for oktober, 2011 at Ruthroland's Blog.