Monotypier av kaffekanner

Ruth Roland © BONO
Ruth Roland © BONO
Ruth Roland © BONO
Ruth Roland © BONO

Jeg ble tross fortvilte forsøk fra venner ingen kaffedrikker. Jeg måtte via Hellas og frappéen for å sette pris på drikken fra gudene. Frappér betyr å slå på fransk, kaffen er sterk og iskald. Hjemme ble den lille italienske espressokannen min venn. Den er så vakker og ren i linjene! Den troner på frokostbordet og er min lille katedral, et overflødighetshorn som fyller meg med berusende smaker av kaffe fra hele verden. Det blir bilder av slikt. En liten serie med store og små kaffekanner, alle unike monotypier. Noen hvor det antydes en kafé, med andre bord omkring, noen med koppen som en satelitt rundt moderplanteten. Andre er fylt av hagen min, en jungel av vekster. For meg er kaffekannen det stille rommet inne i meg selv. Sitte på trappa og holde en kopp og kjenne sola varme opp en ny morgen. En pause med koppen er et brudd i en arbeidsdag, et avbrekk i en tankerekke.

Reklamer