Vil du være med på en utstilling som handler om stoffskifte og thyreoidea?

mars 31, 2009 § Legg igjen en kommentar


Den forunderlige hagen 2009

Jeg søker ti mennesker bosatt i Skandinavia. Barn, unge gutter og jenter, unge voksne, blivende mødre, fedre og godt voksne som har lyst til å bli med.

Du bidrar med fortellingen om ditt liv. Gjennom fortellingene fra ti forskjellige mennesker vil mange av sykdommens ansikter  komme frem for publikum. 

Lyd som fortelling

Fortellingene skal ligge i utstillingsrommet som et lydbilde laget av en komponist og musiker

Jeg  planlegger et tretti minutters lydspor, som rommer:

Stemmene fra ti menneskers fortellinger, hvor de beskriver både dager som er gode og dager som er preget av sykdommen

En poetisk lek med brokker fra fortellingene. 

En spesiallaget komposisjon. Som er en musikalsk reise inn i kroppen.

Mitt bidrag er billedkunst, se poster lengre ned om dette.

Har du lyst til å bli med?

Send meg en melding!

 

Bok fem 5 1/2 år 1966, en Artist Book. Om å være fem år og alene på sykehus. Legenes fortelling, epikrisen, er bak i boken. Book five 5 1/2 year 1966, an Artist Book. I was five years old, alone in hospital, the doctors epicrisis is at the end of the book.

mars 31, 2009 § 1 kommentar

bok fem 5 1/2 år 1966Bok fem 5 1/2 år 1966Bok fem 5 1/2 år 1966Bok fem 5 1/2 år 1966Bok fem 5 1/2 år 1966
Bok fem 5 1/2 år 1966Bok fem 5 1/2 år 1966Bok fem 5 1/2 år 1966
Bok fem 5 1/2 år 1966

« Read the rest of this entry »

Utstillingen «Lille sommerfugl»

mars 31, 2009 § Legg igjen en kommentar

koldnål 2009

En fortelling fra kroppens rom

Gjennom kunsten tillates vi å oppleve oss selv. Vi vokser opp med troen på alt det gode som ligger foran oss. Som venter, som er vår del av herligheten. Så blir det revet fra oss, brutalt. Langsomt må vi erobre det gode tilbake og kjempe for det. Å få det gode revet bort under føttene gjør deg annerledes enn andre. Menneskene i verden går rundt som om ingenting har hendt. Det stemmer. For dem har ingenting hendt.

Men det har skjedd noe for deg. For deg forvandles kroppen til en fiende. Du blir tykk uten å være grådig. Du blir lat uten å ville det. Du glemmer det du vil huske. Leddene dine hovner opp. Arbeidsdagen blir et maratonløp hvor du springer og springer. Du kan ikke løpe maraton hver dag. Ingen kan det. Du er annerledes. Du er utenfor. Utenfor det gode. I verden sitter de på kafe og prater. Etter arbeid løper de med barna, de ler og leker. Har de et annet blod enn meg?

I ditt utenforskap kryper du til dem du håper kan hjelpe deg til å komme innenfor verden. Du åpner munnen og lar kroppens historier komme ut i rommet. Du blir sett, klemt, tappet for væske. Som gave blir du gitt en annen fortelling, for den du ga. Om depresjon. Om bipolaritet. Om at du smugspiser. At du kanskje kan ta deg sammen. Kanskje er du redd. Redd for døden. Redd for å bli syk. Noen andre forteller at kroppens væsker er i fin balanse. Blodet ditt er som andres. Kom tilbake til verden, roper de, vær som oss! Skjelvende kryper du tilbake til skjulestedet ditt, til borgen din. Du klarer ikke gå tilbake. Inn i verden. Hva er galt med meg? Kroppen lider. Du vet det. Du lytter til kroppen mens den forteller historien sin. Du kryper tilbake langs gatene, tilbake til steder der blodets bestanddeler blir revet skamløst fra hverandre og sett på. Du forsøker å åpne munnen og fortelle det kroppen sier deg. Men munnen har blitt så langsom. Den lever sitt eget liv nå. Ingen har tid til å lytte. Ta deg sammen sier alle munnene. Alle munnene som klemmer, som lytter på maskinen som dunker og går og de som lar blodet renne ut av deg. Tiden går i dette stedet utenfor verden.

Kanskje er du så heldig at du treffer en som hører de langsomme klagene du fremfører på kroppens vegne.  Fra hånd til hånd går små hvite frø som du skal plante i kroppen. Du befrukter deg selv med frøene og venter utålmodig mens måne etter måne stiger opp og du ligger søvnløs på sofaen. Utålmodig banker hjertet ditt nå. Du vil inn i verden igjen. Ut av borgen. Langsomt spirer de små frøene, tynne og skjøre rottråder begynner å fylle den fruktbare jorda du er. Frøet varmer jorda og hendene dine slutter å fryse. koldnål 2009

Du begynner å le og kjenner hvordan lysten til å leke bobler opp. Kanskje går du ut i verden, for å komme inn og ut igjen og igjen. Kroppen blir din uvenn utallige ganger. Selv om frøene du fikk spirer og gror, er jorda skadet. Du lever, inn og ut av verden. Det er slik livet ditt er. Du har fått biter av det gode. Noe har du klart å ta vare på. Du skriver en ny fortelling om deg selv. Du vet at mange ikke tror på den fortellingen du bærer på utsiden og i hver jordtrevl av deg. Men du vet akkurat hvem du er.

«Lille sommerfugl» en utstilling om thyreoidea

mars 29, 2009 § Legg igjen en kommentar

Billedkunst, ti portretter
Ti portretter. Hva er et portrett? For meg er det mitt møte med dette ukjente mennesket. Mine tanker og følelser rundt dette møtet. En har overvektsproblemer. Henne vil jeg kanskje omforme til en vakker gudinne. La henne stå i rommet som et symbol på kvinnlige attributter, slik som våre formødre lot sine gudinner stråle ut sin kvinnelighet. Det vakre gir håp til det livet som går videre.

Portrettene blir som en vev, hvor brokker av hender, øyne, blodårer, kjertler og andre organer ligger side om side og overlapper hverandre. Som kroppen selv. Kanskje vil også noen ord fra det som fortelleren sier, risses inn i platen som trykkes. I bildene vil jeg jobbe slik at betrakteren opplever mange mulige lesninger. Jeg jobber alltid veldig direkte, dette blir til der og da.

Jeg ønsker å forske på dette temaet fordi dette angår meg. Hypotyreose, eller lavt stoffskifte som det kalles i dagligtale, har vært min følgesvenn i mange år. Ved å la andre gå ut på scenen lar jeg det bli en distanse mellom dem og meg. Det handler om meg også, men det er de andres historier som blir synlige.

monotypi 2009

Alles historie om seg selv

Vi har alle en fortelling i oss. En fortelling om levd liv. Om glede, sorg, å være i full vigør og å være dysfunksjonell. Kanskje er det fakstisk slik som jeg har erfart, at når jeg er som svakest, har jeg en styrke å hente frem. Mennesket har en enorm vilje til liv: Det som for et friskt menneske er en alminnelig dag på jobben, kan være som et uoverstigelig fjell for en som er ikke er frisk.

Thyroideasykdommer kan gi seg til kjenne ved så mange symptomer. Jeg nevner: glemsel, tilsynelatende demens, konsentrasjonsvansker, lav kroppstemperatur, forstyrrelser og økte smerter ved menstruasjon, aborter, lav libido, høyt kolesterol, B 12 mangel, forstyrrelser og skader i andre endokrine kjertler, depresjon, angst, treghet, leddverk, langsom hjertefrekvens, tinnitus, svimmelhet, hodepine, smerter som flytter seg, mage-tarm forstyrrelser, forandring av kroppsvekt og så videre. Mange blir ikke tatt på alvor, det er så lett å tolke det flytende sykdomsbildet og klagene som hypokondri og syting. Men dette kan bli alvorlig, for ved å gå med en ubehandlet endokrinologisk sykdom over et langt tidsrom, kan den det gjelder få varige skader.

Where Am I?

You are currently viewing the archives for mars, 2009 at Ruthroland's Blog.